Jeg elsker film!

Kärleken Segrar

 

Jeg elsker film. Det har jeg gjort siden jeg var barn. Hvor det begynte aner jeg ikke, altså, med hvilken film og når. Jeg vet at den første bok-filmen jeg så skuffet meg stort. Gummi Tarzan. Boken var en ren fornøyelse å lese for en liten 6-årig gutt. Jeg lo og hikstet side etter side. Filmen, derimot, var bare et stort gjesp. Det ble med den ene gangen. Siden da har jeg ikke vært særlig begeistret for å se filmer av bøker jeg har lest. Jeg har ikke sett filme-trilogien “Ringenes Herre”. Jeg har hørt så mye bra om den, men det frister meg ikke en gang å se. Jeg tror for all del også at filmene er bra, men likevel. Min mor leste (alle tre) bøkene høyt for meg når jeg var liten, 8-9 år gammel.

Likevel er en av de første filmene som var en stor opplevelse for meg å se en “bok-film”,
Den uendelige historien/The neverending story”. Jeg var 8 år gammel den gang da. Jeg husker jeg forelsket meg i prinsessen som var i filmen, ja da, oversminket og alt mulig. Men det var ikke så meget utseendet, eller host, kremt, det var ikke BARE utseendet, som jeg festet meg ved. Det er noe særeget med henne, en vennlighet som stråler ut av henne, varmhet, godhet. Hun har uanede krefter til å gjøre om Fantasia akkurat som hun ville, hun hadde makt til å skade og ødelegge, hvis hun ønsket. Men tanken fantes ikke i hennes hode. Det eneste som fantes i henne var en godhet til å ønske alle i landet hennes godt.
Sangen til filmen, Limahls “Never ending story”, gjorde meg så trist å høre på i mange år etter å ha sett filmen. M-mm, den filmen rørte meg på en veldig spesiell måte. Ulven i filmen, husker jeg, skremte meg noe så grådig så jeg holdt for øynene hver gang den hadde en scene. Grusom ulv…

Filmen over, “Kärleken segrar”, så jeg på tv som 14-åring. Fantastisk fin film! Åh, du verden som jeg har prøvd å få tak i den i etterkant. Jeg har originalen, som er dansk. Men den er langt fra så bra som den svenske utgaven av den samme filmen. Jeg ringte til og med SF (som 14-åring) for å se om det var mulig å få kjøpt denne. Der traff jeg en sur dame i andre enden av røret som på ingen måte var hjelpsom. Gah…

Film er en annen måte å fortelle på. Det er et annet medium. Det mediet har sine styrker og sine svakheter. Oh, jeg har en mengde filmer. Med mengde mener jeg, så mye at det ville ta måneder å se gjennom alle på en gang. Jeg kjøper filmer jeg synes er bra, noen ganger laster jeg ned, men da helst fordi det er omtrent umulig å finne samme film på annen måte. Eventuelt fordi jeg er utålmodig og ikke klarer å vente… Jeg synes det har vært lite BRA film de siste ti årene. Filmstudioene lener seg alt for meget tilbake og stoler for mye på sgi graphics i tillegg til eksplosjoner og konstant aksjon. Matrix gjorde det stort. Men det var ikke så meget pga grafikken eller fordi det var aksjon i filmen, men heller fordi den etterlot noe for mennesker å tenke på, den fikk folk til å gruble.

Jeg har for øvrig alltid hatt sansen for skrekkfilmer. Hvorfor aner jeg ikke. Første skrekkfilmen jeg vet om som gjorde inntrykk på meg var “Nightmare on Elm Street III”. Den handler om ei jente som begynner å jobbe på en psykiatrisk institusjon for ungdom. De ungdommene som er der sliter alle med samme problem: de har mareritt om samme person alle sammen, en person som jager dem i drømmene deres. Jenta som jobber der viser en enorm forståelse og støtte og sammen, både ungdommene og jenta, kjemper de mot dette som plager dem. Selv om det skal være en skrekkfilm, noe det jo også er, så er det samtidig en veldig gripende film. Den har også dette med samhold, omtanke, varme, forståelse. Jeg liker hele “Night mare on Elm Strett”-serien veldig godt.

Derimot har jeg ikke sansen for “kvalme-filmer”. Det vil si, filmer som “Scream”, eller “Saw”, evt. “Halloween”. De går alle ut på å vise en masse blod, folk som lider og har det unødvendig vondt, innvoller, og er rett og slett bare kvalme. For meg finnes det ikke noe skrekk-moment, bare kvalme og ekkelhet.

Men det disse filmene jeg fascineres av har til felles er vel nettopp det at det er mennesker som bryr seg, dette med kjærligheten. Alle filmer som jeg har elsket har vært filmer som har rørt meg på en eller annen måte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: