Den perfekte kjærlighet

cats

 

Hva er “den perfekte kjærlighet”? En mor og et barn? En mors kjærlighet er sterk og ubetinget. Den krever ikke for å elske. Den er der alltid, samme hva…

Er det dette, denne kjærligheten, vi søker når vi søker kjærligheten som voksne? Er det dette som er målestokken vår når vi blir par og forsøker å elske? Den erfaringen som vi søker etter? Kan en mann og en kvinnes kjærlighet bli like sterk som kjærligheten mellom en mor og hennes barn?

Kjærlighet er kjærlighet. Den er ikke en bil med forskjellige modeller og forskjellige typer. Den bare enten er eller er ikke. Likevel kan jeg ikke unngå å gruble på om en mann og en kvinne kan skape en like perfekt kjærlighet som er mellom en mor og hennes barn? Er det egentlig viktig? Forhold kommer og går, en må heller nyte de mens de varer, finne gleden i det en har heller enn å grue seg, frykte og føle angst. Bryter man opp og går videre så er man en erfaring og mange gleder rikere.

Likevel er det en følelse, et håp, en gnist inni meg, som søker etter den perfekte kjærligheten. Den som gjør at det føles som man deler sinn, tanker, følelser og er så like. Så like at man ikke en gang trenger å prate, man vet bare instinktivt hva den andre føler. Man kan fullføre hverandres setninger, for man vet så godt hva hverandre tenker på.

Jeg har ikke noen tro men jeg har et håp om å oppleve det. Frem til da får jeg nyte livet og ta det som det kommer. I jakten på den perfekte kjærlighet… :)

Advertisements

17 kommentarer

  1. agnsek

    Det er nok umulig å oppnå i partneskap en kjærlighet som mor har til sitt barn, men av og til kan man skape noe bedre en det. Det å elske noen lærer oss veldig mye om oss selv og som du skriver, selv om kjærlighet i et forhold forsvinner kan vi ta med oss erfaringer videre og kansje skape en endå bedre forhold. Jeg har hvarfall tro og håp på det…

    • «Det å elske noen lærer oss veldig mye om oss selv» – absolutt et veldig godt poeng! :)
      Veldig enig med deg i det.

  2. agnsek

    agnsek

    “En mors kjærlighet er sterk og ubetinget. Den krever ikke for å elske. Den er der alltid, samme hva…” et ekte kjærlighet er akurat det, samme om det er mellom mor og barn eller to voksne mennesker…

    • Slik er kjærligheten ja. Samme hvem eller hva eller hvordan…
      Hvis den har baktanker eller krever så er det ikke lenger kjærlighet, bare et begjær etter den…

  3. Vel, jeg krever en del for at jeg skal kunne elske en mann ;) Jeg synes ikke man skal elske en partner som f.eks. bedrar deg. Når det gjelder kjærligheten mellom mor og barn vil den nok uansett alltid være mer ubetinget. Men for andre overlever kanskje kjærligheten til en partner gjentatte svik, bedrag og løgner – hva vet vel jeg :)

    • Så kan en jo lure på, er det fordi en jevnfører den kjærligheten man har opplevd som barn med den mellom to voksne mennesker? Er det den kjærligheten en prøver å finne igjen som voksen?
      Det er jo en sak å synes noe om hvem man burde elske, men kjærligheten fungerer ikke riktig slik… Den slår seg ned sånn plutselig og uventet. ;)
      Hva med når noen er utro? Kjærligheten forsvinner jo ikke. Den er der fortsatt. Hvis ikke ville det ikke være vondt. Man slutter ikke å elske. Man slutter bare å være sammen, i frykt for at den andre ikke elsker eller bryr seg. Men kjærligheten opphører ikke. Kjærligheten er der fortsatt.

  4. Ja, kjærligheten slår ned plutselig og uventet. En kan ikke bestemme selv hvem en skal falle for. Og svik og bedrag kjennes vondt fordi man fortsatt elsker. Men etter nok skuffelser og vonde stunder så forsvinner følelsene. De dør. Mannen betyr plutselig ingenting mer. Sånn er det hvertfall for meg. Kjærligheten til en mann er ikke ubetinget, og den krever for å kunne fortsette å være… :)

    • Skjønner. Du har rett i det. :)
      Når jeg opplever slikt så føler jeg at det er mer et valg jeg tar for å ikke bli såret mer, en mur jeg bygger opp og at jeg velger bort kjærligheten.
      Jeg ville fortsatt å elske, men jeg ville ikke kunnet bo eller være sammen med en person som gang på gang såret meg.
      Men altså, det er meg.

  5. Du har blogg jo!!! Beklager att jeg ikke har fått med meg dette..

    Jeg tror at man kan få en like sterk kjærlighet som det en mor har til sitt barn, men på en helt annen måte. Et barn får en type kjærlighet som f.eks ikke partneren kan å, og partneren får en annen type, dog kansje like sterk, kjærlighet en det barnet kan få.

    Men som du sier, spiller det noen rolle? Kjærlighet er kjærlighet.
    Har man det bra i et forhold, så er det det som teller.

    Idag ønsker jeg ingen kjæreste-kjærlighet, men jeg kjenner at innerst inne håper også jeg å en dag kunne finne noen, selv om jeg har veldig dårlig tro på det.
    Håper at du klarer å nyte livet frem til du finner din kjærlighet, det fortjener du! :)

    (btw, er det mulig å spørre om passord til dine låste innlegg? Ikke gi det om du er usikker, jeg forstår fult og helt!! :) )

    • M-mm. Jeg hadde også veldig liten tro på å finne noen frem til jeg en dag faktisk gjorde det. Etter det har jeg på ny ingen tro på å finne noen. :P

      Du sier, «en annen type kjærlighet». Hvordan er kjærligheten «forskjellige typer kjærlighet»?
      Hvis du nevner sex så husk på at sex er sex, sex er bare en handling på samme måte som et kyss bare er en handling. Kjærlighet er kjærlighet, det være seg om det er overfor barn eller overfor venner – eller en partner.

      Samtidig som jeg lurer på, er det mulig å elske ubetinget? Slik en mor gjør med sitt/sine barn? Eller er det noe vi søker etter som voksne fordi vi opplevd den kjærligheten som barn, men den er egentlig uoppnåelig mellom partnere, fordi den kjærligheten uansett blir betinget? Men er den betinget så er det jo ikke kjærlighet… Hmmm…

  6. Jag får instämma i din sista kommentar, Andreas.

    Är det ens kärlek, om denna kärlek är belagd med vissa krav för att bibehållas eller uppnås från början? Finns det verkligen någon som älskar sin partner lika villkorslöst som en mor älskar sitt barn? Jag tror inte det.

    Men så tillhör jag inte den «romantiska» typen, heller;)

    • Är det inte någon som älskar så stärkt? Jag undrar på det. Jag tror det har mer att göra med att man blivit sviken förut som gör att man inte vågar lita på kärleken igen, inte på så sätt. Jag har några tankar om det, jag ska se om jag får knotat i hop ett inlägg om det.

  7. Nei ikke sex! Selvsagt er sikkert sex en form for kjærlighet, men den kjærligheten, den trygge varme kjærligheten som opptar tankene til en. Og nærheten man har til sin kjære.
    Bare det å kunne ligge nær hverandre og kjenne at dette er kjærlighet. Å være så intest glad i en person, at du er sikker på at hjertet hopper over noen dunk.

    Hmm dette ble kansje bare kluss. Du kjenner meg og å forklare ting ;P

    Elske ubetinget ja..Den var ikke lett!
    Jeg vet faktisk ikke..

    • Du sier at sex, selvsagt, er en form for kjærlighet. Hvilken form for kjærlighet er det sex er? Altså, slik jeg ser det er sex bare en handling. På samme måte som en håndhilsen eller et kyss er en handling. Du legger følelser bak det når du har sex? Det er ikke alle som gjør det. Enkelte har sex med hvem som helst uten å bry seg stort. Andre igjen har aldri sex, fordi det er en veldig intim handling for dem. Sex er bare en handling, ikke følelser.

      Jeg synes du forklarte det med kjærlighet og følelsen av å elske på en veldig god måte. :)
      Man skal være flink og virkelig brenne for det en prater om, skal en klare å forklare noe kort og enkelt. Det gjorde du! ;)

      Jo, jeg vet, det å føle en enorm glede og til og med lykke, over bare å være nær den man elsker… Da elsker man jo også ubetinget. Man er ikke sammen for en og hver pris, men man elsker, samme hva som enn skjer. De følelsene blir ikke borte bare fordi et eller annet skjer. Og gjør de det, da er det gjerne noe som dør inne i en… Da velger man bort kjærligheten.

      Jeg tror det handler om frykt også. «Fear leeds to the dark side» :P (the dark side handler jo om å ikke bry seg om, ikke vise tegn til å elske. Nåja)

      Livet er ikke lett nei…

  8. Jeg synes sex kan være kjærlighet når det gjøres for å elske. Jeg synes ikke det er kjærlighet når man tar en kjapp en på et offentlig toalett f.eks.
    Da er det som du sier, en handling..

    Hehe det var bra! :P

    Nei dette med kjærlighet er noe man aldri kan forstå seg helt på. Det er en komplisert ting som man bare må prøve seg ut på.
    Frykten som du skrev om kommer jo også inn her, mange er jo redd for å elske, fordi man er redd for å bli såret. Redd for å ikke kunne tilfredstille partneren sin og skuffe han/henne.

    Nope, livet er ikke lett desverre..

    • M-mm. Jeg skjønner hva du mener. :)

      Håper det går bra med deg vennen :)

  9. Takk det samme kjære du! :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: