Trett og sliten

Det kjennes tungt, noen ganger, og ensomt, å kjempe for kjærligheten når man føler man kjemper alene. Den siste tiden føler jeg at jeg har blitt bitter. Ikke sånn, sur gretten gammel gubbe-bitter, mer som, får ikke dårlig samvittighet for å tråkke andre (som fortjener det) på tærne-bitter.
Hva er så negativt med det? Hat avler hat. Kjærlighet avler kjærlighet. Hvis jeg er bitter, kald og kjølig mot andre, samme hvor mye andre måtte fortjene det, hvordan skal da andre kunne være annet enn det samme tilbake mot meg?
Men det føles som jeg kjemper en tom og tapt kamp. Et samfunn som styres av annet enn kjærlighet tror jeg aldri vil gjøre annet enn å flytte penger frem og tilbake, aldri utvikle seg og bli til noe stort. Jeg er smågal, «småfrelst» på kjærligheten. Jeg tror ikke det er først og fremst lover og regler som skaper gode mennesker og et godt samfunn. Jeg tror det er omtanke, omsorg, det at man bryr seg, som gjør at samfunnet blir et godt samfunn.

Vi bryr oss om penger mer enn mennesker. Hvorfor? Hvorfor er penger så viktige? Fordi vi bryr oss om oss selv. For det er hva vi har lært oss, «bry deg om deg selv, for det er det ingen andre som gjør, det er heller ingen andre som skal gjøre det, det er ingen andres plikt å bry seg om deg». Det føles tøft å kjempe mot disse holdningene, det føles ikke bare tøft, det føles forgjeves ut. Folk lar seg lokke av slike ord, av slike holdninger.

En familie fungerer ikke hvis alle bare skal tenke på seg selv fordi «det er ingen andres ansvar å tenke på meg». Hvordan skal da et samfunn kunne fungere når vi tenker på den måten?

Kjærlighet er å bry seg, å vise omtanke, forståelse, sette seg inn i, gledes over andres gleder, ta del i andres sorger.

Jeg ser et samfunn der vi heller tar del i å fordømme og vise forakt enn forståelse og omtanke. Og jeg begynner selv å bli bitter og kald føler jeg.

Advertisements

7 kommentarer

  1. Skönt att höra ifrån dig, Andreas men tråkigt att du känner dig trött och sliten. Samma här:(

  2. Jeg gjenkjenner din frustrasjon om det å måtte kjempe for å ha kjærlighet som sin høysete ledestjerne i et samfunn som har mer monetære verdier. Det jeg har lært meg til er å ikke kjempe mot noe, men heller være et eksempel for det man ønsker i stedet for å skulle «frelse» andre. «Be the change you wish to see in the world» som Gandhi sa. Å være et lys for andre er at man utstråler sitt vesen der man er – du ser vel ikke et fyrtårn som flytter seg rundt omkring for å skinne for båtene? ;)

    • Åh, takk! Det er så godt å høre at noen forstår! :)
      Jo, det med å bare leve slik en mener er riktig å leve og ikke dømme lærte jeg tidlig. Jeg husker et intervju med en major i luftforsvaret faktisk, som sa at han aldri filosoferte, dømte (etisk), eller fortalte andre hvordan de skulle leve sine liv. Derimot prøvde han, nettopp som du sier, å leve så riktig som han mente var riktig, og så fikk andre komme og spørre han eller lære av å se hvordan han levde. Hmmm… Litt rotete det her, men men.
      Jo, kjærligheten er min «gudommelighet», min tro, mitt anker. Den er uten begynnelse og uten slutt (når du får barn, kryss i taket, så vil du forstå hva jeg mener med det – om du ikke alt vet), den er evig, den bare er. :)
      Problemet er at færre og færre får lære seg hva kjærlighet er. Flere og flere vokser opp i hjem hvor penger, materielle verdier, betyr mer enn omsorg, omtanke, bry seg om. Det gjør at disse som barn vokser opp med verdier som at «kjærlighet er noe man kan kreve», eller «kjærlighet er noe man skal gjøre seg fortjent til». Å møte slike mennesker i hverdagen, særlig når det er samme mennesker gang på gang, kan slite veldig på en. Det er få ganger og sjelden man møter mennesker som kjenner kjærligheten og vet hva den er for noe. Og enda verre, mange kalde mennesker lever i et stadig jag etter materiell «lykke», men lære kjenne kjærligheten vil de rett og slett ikke. Så de har ingen problemer med å tråkke på andre, trå på andre for å komme opp og frem.
      Noen ganger tenker jeg at livet hadde vært så lett, hadde jeg vært som dem. For da hadde jeg også kunnet komme opp og frem så lett. Problemet er at jeg vet at uten kjærlighet er det verdiløst…

  3. Forstår godt at det sliter på deg. Men tenk om de barna som vokser opp i slike familier _uten_ ubetinget kjærlighet har valgt å fødes inn i nettopp den situasjonen, fordi skal lære noe av det? Kanskje skal de i dette livet lære om å stå på egne ben, uavhengig av andres forvetninger? Kan hende har de vært neglisjerende foreldre i et tidligere liv, og nå skal kjenne på kroppen hvordan det oppleves å vokse opp i en slik familie?

    Ikke alle har kommet så langt i sin utvikling at de er klar for å leve i kjærlighet på den måten du beskriver. Og det er like guddommelig som noe annet. Man er bare på forskjellige stadier. Vi har ingen rett til å mene hva som er bra for andre, selv om vi selv mener vi har funnet den rette vei.

    Andre mennesker må få ta den tiden (de livene) som er nødvendig for å komme dit. Det er mulig at de skal bli så oppgitt, ensome og kjenne på det intetsigende i å leve å materiell lykke at de til slutt kommer til et bristepunkt. Det er her magien skjer!

    Du ser jo selv hvordan du reagerer når noen med motsatt syn på kjærlighet kommer inn i ditt liv og forsøker å påvirke deg. Da ønsker du antakeligvis ikke å gjøre det samme mot andre som har kommet et stykke kortere på sin utviklingsvei.

    Det viktigste du kan gjøre er å lære deg å være upersonlig ovenfor det faktum at andre mennesker er et annet sted i sitt liv. Om du bruker energien din på å bli frustrert over andre misbruker du dine evner, vil jeg hevde. Du skal leve ditt eget liv, spre din kjærlighet til de omkring deg og stå fast i din tro og overbevisning om at kjærligheten er verdifull. En vakker dag, kommer alle mennesker til å få oppleve det samme, men de må selv få gå veien dit og finne ut av det på egenhånd når tiden er inne.

    Gode og kjærlige tanker til deg <3

    • Men hvis en ikke har rett til å mene hva som er bra for andre, hvordan skal en da kunne oppdra et barn? Det tar fra en all referanse, da har vi ikke lenger noe «bra å få straffet de som gjør galt, både for ofrenes skyld og for deres egen så de kan lære noe av det», da har vi ikke lenger noe «det er bra for barn å få kjærlighet». Sannsynligvis misforstår jeg deg her. (Jeg er en idiot så det er slett ikke umulig :P)

      Men for å understreke det som du sannsynligvis slett ikke er enig med meg i, jeg vil alltid mene det er bra for mennesker å oppleve kjærlighet. Jeg tror til og med at det er noe alle trenger. Jeg tror at uten det blir både mennesker og hele samfunn kalde og kjølige. Det kan en jo merke bare en ser rundt seg i dag. Penger, det materielle, har blitt en erstatter for kjærligheten. Folk opplever at de er elsket et kort øyeblikk da de kan vise frem nye ting, når deres penger er brukt til noe nytt.

      Jeg tror kjærligheten er viktig.

      Mennesker som ikke har opplevd kjærligheten må gjerne oppleve noe traumatisk, noe som snur opp ned på livene deres, for at de skal forstå. Det trenger ikke være noe negativt, men det kan være det også. Det kan være alt fra forelskelse, til det å få barn, til det å miste noen.

  4. Nå skrev jeg en lang kommentar til deg, men jeg vet ikke om den ble borte… Orker ikke å skrive svar igjen, så jeg legger heller ved en link til den andre bloggen min hvor jeg skrev littt om penger: http://sjeleglad.wordpress.com/2013/05/15/historien-om-penger/

  5. Ninon

    Andreas! Jag delar din inställning till livet och kärleken fullt ut och det är klart man blir sliten av det. Det krävs så mycket uppriktighet och integritet av en människa som försöker förhålla sig kärleksfullt till omvärlden och man kan aldrig räkna med att kärleken besvara eller ens uppskattas. I denna snöda värld kan den tvärtom uppfattas som svaghet, vulnerabilitet som gör en möjlig att utnyttja och manipulera. Klart man blir trött och less och uppgiven, ofta besviken. Men vad är egentligen alternativet. Jag är hellre en förlorare i världens ögon än en svikare av mina innersta känslor och ideal. Styrkekram till dig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: