Sosialdarwinisme som ideologi
Sosialdarwinisme er tanken om den sterkes rett. Det er ideologien til nazismen som sådan, handikappede, syke, psykisk lidende, alle med en eller annen form for svekkelse eller svakhet, eide ikke livets rett.
Det samme tankegods, uten å ha noen direkte sammenheng med nazismen, har kapitalismen som ideologi. Den som er syk, den som er handikappet, den som lider, den som på en eller annen måte koster samfunnet penger heller enn å bidra med skatteinntekter, eier ikke livets rett.
For meg er det tydelig hva jeg ikke bare ønsker å stemme på til høsten men også hva jeg ønsker å stemme bort.
Sånn fungerer et demokrati
Aha, så det er sånn et demokrati fungerer altså!
Altså, til å begynne med å lo jeg. Det var et så pass stort sjokk for meg at det faktisk er slik den «demokratiske» prosessen foregår i det land som kaller seg «demokratiets fyrtårn». Men så synker virkeligheten inn og jeg innser hvor horribelt dette er. Det landet er det land som bruker makt mot ikke bare utenlandske borgere, fengsler dem uten lov og dom på ukjent lang tid, i tillegg til å utsette dem for tortur, men også bruker makt og fengsler egne borgere som tar til orde mot sin egen regjering.
I Kina går de opp ned
…og alt er omvendt. Og feministene støtter opp om patriarkiet. :P
Høyresidens sympati med de prostituerte
Christina: »Jeg gik i medierne og fortalte om prostitutionens lyksaligheder, da jeg var i prostitution. Det var et kæmpe selvbedrag, jeg brugte for at overleve. Jeg har mange gange siden undret mig over diskussionen om rettigheder. Ville jeg have undgået PTSD, hukommelsestab, depression, søvnforstyrrelser og generel angst, hvis jeg havde haft ret til at blive tilset af en sundhedsmedarbejder hver 14. dag eller stået i fagforening og haft ret sygedagpenge? Nej. Sexkøbere adskiller sig fra andre mænd på kun ét punkt: De kan retfærdiggøre over for sig selv, at det er o.k. at købe sex. De var ynkelige, når de mente, de havde ret til at gå ombord i mig, fordi de betalte for det. De retfærdiggjorde deres handlinger ved at sige: »Nej, hvor er det fedt, at du er så stærk; jeg kunne aldrig have sex med en af de svage«. Jeg kunne da umuligt være en af dem, der var skadet. Hvor tog de fejl. At lade, som om man er stærk, er jo den måde, man sælger varen på«.
…
Vi er mange, der har måttet erkende, at prostitution ikke var et frivilligt og frigørende valg, men grænseoverskridende, voldeligt, ufrit. Vi mistede kontakten med os selv. For at kunne holde til det.
’Tilfredse sexarbejdere’ bliver behandlet med en sjælden ukritisk politisk korrekthed af medierne.
Hva er motivet til høyresiden når de viser så mye «omtanke» og synes så «synd» på de stakkars svake, fattige prostituerte? Er det det at de er svake og fattige som gjør at høyresiden synes så synd på de? Nei, så klart ikke. Når har «svak og fattig» vært ensbetydende med sympati fra høyresiden? Hva er motivet da? Når man lytter til argumentene som høyresiden kommer med så blir det jo veldig tydelig hva motivet deres er. «Få de prostituerte inn i ordnede former», det betyr at de vil at de prostituerte skal sykdomkontrolleres, skal få dusje mellom hver gang, slik at kunden møter en ren og frisk… «kundebehandler». Omtanken ligger ikke hos de prostituerte, omtanken ligger hos de menn som med penger og makt ønsker å utnytte svake og fattige kvinner.
Trett og sliten
Det kjennes tungt, noen ganger, og ensomt, å kjempe for kjærligheten når man føler man kjemper alene. Den siste tiden føler jeg at jeg har blitt bitter. Ikke sånn, sur gretten gammel gubbe-bitter, mer som, får ikke dårlig samvittighet for å tråkke andre (som fortjener det) på tærne-bitter.
Hva er så negativt med det? Hat avler hat. Kjærlighet avler kjærlighet. Hvis jeg er bitter, kald og kjølig mot andre, samme hvor mye andre måtte fortjene det, hvordan skal da andre kunne være annet enn det samme tilbake mot meg?
Men det føles som jeg kjemper en tom og tapt kamp. Et samfunn som styres av annet enn kjærlighet tror jeg aldri vil gjøre annet enn å flytte penger frem og tilbake, aldri utvikle seg og bli til noe stort. Jeg er smågal, «småfrelst» på kjærligheten. Jeg tror ikke det er først og fremst lover og regler som skaper gode mennesker og et godt samfunn. Jeg tror det er omtanke, omsorg, det at man bryr seg, som gjør at samfunnet blir et godt samfunn.
Vi bryr oss om penger mer enn mennesker. Hvorfor? Hvorfor er penger så viktige? Fordi vi bryr oss om oss selv. For det er hva vi har lært oss, «bry deg om deg selv, for det er det ingen andre som gjør, det er heller ingen andre som skal gjøre det, det er ingen andres plikt å bry seg om deg». Det føles tøft å kjempe mot disse holdningene, det føles ikke bare tøft, det føles forgjeves ut. Folk lar seg lokke av slike ord, av slike holdninger.
En familie fungerer ikke hvis alle bare skal tenke på seg selv fordi «det er ingen andres ansvar å tenke på meg». Hvordan skal da et samfunn kunne fungere når vi tenker på den måten?
Kjærlighet er å bry seg, å vise omtanke, forståelse, sette seg inn i, gledes over andres gleder, ta del i andres sorger.
Jeg ser et samfunn der vi heller tar del i å fordømme og vise forakt enn forståelse og omtanke. Og jeg begynner selv å bli bitter og kald føler jeg.
Kommentarene måtte skrues av…
WHY ARE COMMENTS TURNED OFF? This talk comes from a woman who was targeted by an online hate campaign. Predictably, the same campaign has targeted this talk, so comments have been shut down. If you’d like to comment constructively on this video, please share on your own social networks.
Ironisk. Hun holder en tale om misogyni og videoen ender med å måtte stenge kommentarfeltet på grunn av… misogyni. Fantastisk taler for øvrig. Adressen til hennes youtube-kanal er her:
http://www.youtube.com/user/feministfrequency/videos?view=0
Anbefaler hennes video, “Feminism in Focus – Anita Sarkeesian”. Veldig enig med henne i at feminismen i dag er blitt alt for akademisk. Hun gjør en strålende jobb med å “forenkle” budskapet så alle kan forstå og se poenget med feminisme.
Kjønnsdiskriminerende reklame
Hvorfor er det mannen som må trosse naturkreftene for å få gitt kvinnen en presang? Her faller vi tilbake i typiske kjønnsmønstre, mannen skal være tøff og sterk, mannen skal være den som stiller opp for kvinnen, mannen skal være den som gjør og kvinnen skal bare ta i mot.
Hva ville vi ha tenkt hvis kjønnsrollene ble snudd? At han var svak og veik som ikke klarte å fikse seg et par egne handsker. Det er hva vi ville tenkt.
Hadde det vært et lesbisk par ville det ha vært helt greit at den ene kvinnen stilte opp. Hun ville i så fall ha blitt sett på som “mannen i forholdet”, som så mange tror at homofile forhold består av, “en mann og en kvinne, den ene er mannen og den andre kvinnen, selv om de begge er av samme kjønn”.
Fordi vi forventer fortsatt, i 2012, at mannen skal være den sterke tøffe og kvinnen den svake og veike.
Og ja da, reklamen er søt den. Her er musikken som hører til. Opprinnelig laget av Frankie goes to Hollywood. Jeg visste at jeg kjente igjen den teksten! 
Sp bestemmer Aps politikk fremover
Sp har bestemt kursen for regjeringen fremover. Sammen med konservative KrF ønsker de å sette en bremser for den lille bit av progressiv (utvikling) politikk som Ap fører.
Sp har satt foten ned for Ap
Senterpartiet landsstyret har satt foten ned overfor Arbeiderpartiet i viktige etiske spørsmål denne helgen. Sp og KrF er enige om at det ikke finnes noen helsegevinst i å tilby ultralyd for alle kvinner før uke 12. Vi er enige om at eggdonasjon ikke er en likestillingskamp. Og vi er enige om at assistert befruktning for enslige fortsatt ikke skal være tillatt. Sps standpunkter står i klar motsetning til Ap som nettopp ser på eggdonasjon som en likestillingskamp, et Ap som mener at tidlig ultralyd for alle kvinner er en likhetskamp, og et Ap som vil ha assistert befruktning til enslig – noe som fratar menn sin papparolle.
Line Henriette Hjemdal, stortingsrepresentant og helsepolitisk talskvinne i KrF
Kilde: http://www.farsunds-avis.no/artikkel.asp?Artid=103079
Det er rart, synes jeg, at Ap kan samarbeide med et parti som Sp men ikke med Høyre. Sp står jo til høyre for Høyre i politikken sin. Ap har mye mer til felles, politisk, med Høyre enn med Sp.
Ganske enkelt fordi Ap befinner seg alt for langt til høyre…
Sp har ikke annet enn vært det partiet som har skapt kaos i regjeringen siden dag en.
Den kjekke prinsen i gata
Som ung syntes jeg politikk beveget seg sakte, tregt, tok tid. Ikke at det var så ille, men mange andre ga opp politikken fordi man måtte være tålmodig. Nå, derimot, skjer ting raskere enn jeg hadde ventet. Ikke bare her til lands men over store deler av verden.
Jeg leste nylig, eller vel, for en uke og litt til siden, at kvinner i større grad velger seg “mannen i gata” fremfor “prinsen med halve kongeriket”. Dette ganske enkelt fordi kvinner i større grad tjener sin egen lønn, har mer enn nok i inntekt og ikke trenger søke etter en mann som kan forsørge henne. Med det er det også flere kvinner som søker noe annet enn penger, noe som varer og holder bedre enn det materielle. Noen å dele følelser, opplevelser, livet med. Flere søker med det etter kjærligheten.
Forget a handsome prince: For modern women, nothing but an ordinary Joe will do, a new study has revealed
Women are increasingly ‘marrying down’ and choosing men who are less qualified and educated than themselves, according to new research.
The growing numbers of girls going through university and into work means that centuries of men holding the higher social status within relationships are coming to an end, it reveals.
In many countries it is now more common for the female half of the partnership to be better educated than the male half, said the global study by university experts in Barcelona.
Kilde: dailymail.co.uk
Flott! Samtidig kommer, med det, også “den usikre mannsrollen”. Hvis han ikke lenger er kan “kjøpe” seg dame, “kjøpe” seg kjærlighet, ta en universitetsutdannelse, arbeide opp en karriere og med det kunne velge og varke blant kvinner som ønsker å bli sammen med han, hva er det da som gjør han til “mann”? Det korte og enkle svaret er – ingenting! Det litt mer kompliserte svaret er at vi har beveget oss inn i en tid da vi ikke lenger er “mann og kvinne”, men individer. Vi elsker fordi, vel, vanskelig å forklare hvorfor kjærligheten oppstår. Men vi har nå muligheten til å søke den heller enn å låse oss fast i situasjoner der vi aldri føler oss fornøyde.
Problemet er at vi med det også er avhengige av kjærligheten. Det betyr at vi må vite hva det er vi søker før vi søker etter det. Det er det som kommer til å bli de neste generasjonenes utfordringer.
Men så står vi på trinnet foran et nytt valg. Mindre enn ett år unna. Det henger regntunge mørkeblå skyer i horisonten, ikke røde friske som varsler om et fint vær og en god dag, men tunge blå skyer som varsler om regn og dårlig vær. Jeg er redd de kontrarevolusjonære (de som ønsker å gå bakover i utviklingen, de som ønsker seg tilbake til 50-tallets “lykkelige” familie) kommer til å vinne valget. Jeg er stygt redd for det. Fire år høres kanskje ikke så ille ut? Men på de fire årene kan de sette sine spor i kulturen vår og med det også måten de nye ungdommene tenker på.
Ironisk nok prøver konservative Senterpartiet å hente stemmer hos kvinnene.
Senterkvinnene, Senterpartiets kvinneorganisasjon, har full likestilling og likeverd mellom kvinner og menn som overordnet mål. I organisasjonens politiske plattform heter det at Senterkvinnene går inn for å endre lovverket, «slik at det gir hjemmel for å gripe inn overfor helseskadelig, kroppsfiksert og seksualisert reklame rettet mot barn og unge.»
kilde: dagbladet.no
Ironisk, for det er jo ikke akkurat kvinnefrigjøring de har kjempet for ellers. Men ikke så rart. De som avgjorde valget for Obamas del var… kvinnene. Kvinner er ikke en homogen masse, men kvinner er en mer sårbar gruppe og vet så alt for godt hva som skjer hvis vi skrur klokken tilbake. Samtidig er feminisme ikke bare noe som gir kvinnen frihet, den gir også mannen frihet fra “du er mann, derfor skal du være sånn og sånn”.
Men det er ett år igjen. Skal du stemme? Det skal jeg. Mer enn noen gang før føler jeg min stemme er viktig nå.
Andreas' tanker 